frustrate
[frʌˈstreɪt]transitive verb Conjugaison
| 1. | [person] Conjugaison frustrieren |
| 2. | [plan, attempt] Conjugaison vereiteln |
ANGLAIS
ALLEMAND
ALLEMAND
ANGLAIS| 1. | [person] Conjugaison frustrieren |
| 2. | [plan, attempt] Conjugaison vereiteln |
Complétez la séquence avec la proposition qui convient.
… are those shoes?