rifuggire
verbo intransitivo
1. | [fuggire di nuovo] wieder ausbrechen |
2. | [stare lontano]
rifuggire da qc etw meiden |
1. | [fuggire di nuovo] wieder ausbrechen |
2. | [stare lontano]
rifuggire da qc etw meiden |
Comment dit-on « je viens de Rome » ?